Sitatrett Bilder

I alle tilfeller er det et krav at rettighetshaver til verket navngis, at kilden angis, samt at respektretten overholdes, se nærmere lovens § 3 og artikkelen om ideelle rettigheter. Dette er en av grunnene til at sitat av bilder er problematisk. Under «fair use» er det antatt at man kan gjengi bilder i lav oppløsning uten å krenke opphavsmannens rettigheter. Dette kan neppe godkjennes under sitatretten, ettersom slik gjengivelse fort vil gjengi verket på en måte som er krenkende for verkets anseelse eller egenart. Spørsmålet må imidlertid anses som tvilsomt.

Bilde kan også bety fotografi eller maleri.

Et bilde er et synsinntrykk, altså det vi ser. Ordet brukes særlig om avbildninger, det vil si gjengivelser eller etterlikninger av den synlige virkeligheten eller av uvirkelige eller tenkte visuelle forestillinger. Slike bilder gjengis vanligvis på et plant, to-dimensjonalt underlag, enten det er et papir, en vegg, en TV-skjerm eller dataskjerm. Bilder kan altså omfatte alt fra abstrakte symboler og enkle tegninger til malerier, fotografier og levende filmbilder, men det kan også være sterke synsopplevelser eller imaginære stjernebilder på nattehimmelen.

les mer

Sitatrett

Sitatretten er en avgrensning av opphavsretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først. Et sitat er en mindre del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon, gjengitt i en sammenheng. Sammenhengen sitatet settes inn i kalles det siterende verket, og dette verket må som utgangspunkt ha selvstendig verkshøyde for at sitatet skal være lovlig. Fremstillingen her tar utgangspunkt i norsk rett, men som følge av det nordiske lovsamarbeidet på opphavsrettens område har den relevans også for rettsreglene i de øvrige nordiske land.

For at et sitat skal være lovlig er det en betingelse at verket er «offentliggjort», og siteringen må skje «i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger», jf. Åndsverkloven § 22. Hva som skal til for at et verk er offentliggjort defineres i lovens § 8, og hovedregelen er at opphavsmannen må ha gjort verket «tilgjengelig for allmennheten», jf. nærmere definisjonen i § 2 andre ledd. Det er opp til domstolene gjennom rettspraksis å definere hva som til enhver tid ligger i uttykkene «god skikk» og «...formålet betinger».

Det vanligste området for sitering er gjengivelse av utdrag fra en tekst. Også andre typer verk kan imidlertid siteres. Sampling av musikk, og utsnitt fra film er således også en type sitat. Når det gjelder kunstverk og fotografier er sitering på vanlig måte derimot mer problematisk, ettersom man vanskelig kan sitere fra slike verk uten å gjengi hele verket. Man har imidlertid særlige regler for gjengivelse av slike verk i §§ 23, 23a og 24, som er mer brukt i praksis.

Gjengivelse av et helt verk kvalifiserer normalt ikke som sitat. Det kan imidlertid tenkes unntak, særlig der hvor verket er av svært lite omfang. Dersom de øvrige vilkår er oppfylt vil det således kunne være tillatt å sitere for eksempel helt korte dikt i sin helhet.

les mer

Opphavsrett - NFF oppretter F©R

For Filmforbundet er det en viktig oppgave å sikre at opphavsmennenes og de utøvendes interesser tilgodesees. Derfor har vi fram til årsmøtet i 2007 jobbet for å forberede opprettelsen av et rettighetsforvaltningsorgan – F©R, Filmforbundets organisasjon for rettighetshåndtering etter modell fra vår søsterorganisasjon i Sverige, Teaterförbundet, og deres TR©MB

F©Rs hovedoppgave:
* overvåke opphavsrettigheter
* sørge for gode kontrakter, som ivaretar våre medlemmers opphavsrettigheter
* innkreve royalty og vederlag på vegne av våre medlemmer
* betale ut vederlag for bruk av filmer

Forutsetningen er:
* At rettighetshaveren har overdratt forvaltningen av sine rettigheter til F©R
* At rettighetshaveren ikke i avtale eller kontrakt har overdratt sine rettigheter til
produsenter, agenter eller andre.

Dersom rettighetshaveren ikke er sikker må hun/han før en engasjementsavtale alltid først kontrollere at produsenten har overenskomstavtale med Filmforbundet. Har rettighetshaveren overdratt rettighetene til F©R, kan hun/han i prinsippet ikke uten overenskomst med F©R overdra rettighetene til noen annen.

F©R opprettes for å:
* forsterke Filmforbundets mulighet til å ivareta opphavsmenns og utøveres interesser
innen Filmforbundet.
* få en samlet service for medlemmer med innkassering og fordeling av vederlag
* motvirke effekten av § 39 i lov om opphavsrett.

- Paragrafen forutsetter at opphavsmenn og utøvende kunstnere, som i prinsippet har rett til å tillate eller forby (enerett) bruk av sine verk og prestasjoner, ved audiovisuelle innspillinger har overdratt retten til sekundærbruk til produsenten om ikke noe annet er avtalt. Om produsenten ikke har overenskomstavtale er således den enkelte tvunget til å selv ved hver innspilling treffe avtaler om vilkår og vederlag for bruk av innspillingen. Om bruksretten er overdratt til F©R skal ingen produsent automatisk kunne overta utnyttelsesretten til filmverk.

HØYTEKNOLOGISK UTVIKLING,
med kopiering og spredning av innspillinger:
* fører til spredning av kunst og kultur, og gi et større publikum
Men…
* det tekniske forløpet styres av kommersielle krefter, og ikke skapende kunstnere
* opphavsmenn og utøvere har ikke kontroll over bruken av verk og prestasjoner uten
lovgivningens vern.

Det er viktig for kunstnere og opphavsmenn
* at bruken av innspillinger kun skjer etter samtykke
* at de får et økonomisk vederlag for dette

Sverre Pedersen Forbundsleder Norsk filmforbund

sverre@filmforbundet.no

"FOR"

Norsk Filmforbund har etablert "FOR", et organ som skal se nærmere
på sekundærbruken av våre bilder.
Dette er et organ som skal jobbe etter samme system som svenskenes
TROMB, og skal utbetale individuelle vederlag.

Noen som har mer informasjon?

Jørn

En erfaring..

I 1985 hadde jeg foto på en jobb for WDR (Köln-senderen); "Das Totenreich", tre måneders opptak, 180 min ferdig TV som ble sendt i to 90 min biter.
Jeg husker ikke nøyaktig, men minst to, kanskje tre ganger fikk jeg svært hyggelige beløp tilsendt (mellom 30 og 40 lapper) som reprisehonorar, ganske lang tid etter første visning.
Etter min mening et forbilledlig eksempel for f.eks. NRK, hvor altså instruktørene/regissørene får reprisehonorar, men ALDRI fotografene . . .

mvh
Odd Geir Sæther

Opphavsrett

Styret i FNF jobber for å få til en bedret ordning for filmfotografenes opphavsrettigheter i Norge. Lignende ordninger eksisterer i Sverige gjennom TROMB, hvor regissører, skuespillere og fotografer får utdelt en prosentvis andel av et fond som ivaretar royalties fra salg av filmer til eksempelvis DVD salg, inntekter av kinovisning i utlandet, o.l.

I Norge blir alle opphavsrettsmidler samlet inn og administrert gjennom Norsk Filmforbund,
og deretter fordelt til opphavsrettspersonene via stipend.

Vi vil også samle inn detaljert informasjon om tilsvarende ordning i Danmark slik at vi har grunnlag for å evaluere den ordningen vi allerede har i Norge.

Under denne bloggen vil vi samle informasjon som vi vil presentere for medlemmene fortløpende.
Når alt materiale er samlet inn vil vi invitere til en diskusjon om hvilken ordning vi ønsker å ha i Norge.

Vi oppfordrer alle våre medlemmer om å ytre sine meninger under disse sider, for eller mot. Vi ønsker at alle synspunkter luftes.

Jurist/Medierett

Har fått vite at Ragna Aarli ved UIB, Juridisk Fakultet, er en dyktig person på opphavsrett og med utstrakt kjennskap til mediekjennskap. Noen andre som har hørt navnet?