Sitatrett

Sitatretten er en avgrensning av opphavsretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først. Et sitat er en mindre del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon, gjengitt i en sammenheng. Sammenhengen sitatet settes inn i kalles det siterende verket, og dette verket må som utgangspunkt ha selvstendig verkshøyde for at sitatet skal være lovlig. Fremstillingen her tar utgangspunkt i norsk rett, men som følge av det nordiske lovsamarbeidet på opphavsrettens område har den relevans også for rettsreglene i de øvrige nordiske land.

For at et sitat skal være lovlig er det en betingelse at verket er «offentliggjort», og siteringen må skje «i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger», jf. Åndsverkloven § 22. Hva som skal til for at et verk er offentliggjort defineres i lovens § 8, og hovedregelen er at opphavsmannen må ha gjort verket «tilgjengelig for allmennheten», jf. nærmere definisjonen i § 2 andre ledd. Det er opp til domstolene gjennom rettspraksis å definere hva som til enhver tid ligger i uttykkene «god skikk» og «...formålet betinger».

Det vanligste området for sitering er gjengivelse av utdrag fra en tekst. Også andre typer verk kan imidlertid siteres. Sampling av musikk, og utsnitt fra film er således også en type sitat. Når det gjelder kunstverk og fotografier er sitering på vanlig måte derimot mer problematisk, ettersom man vanskelig kan sitere fra slike verk uten å gjengi hele verket. Man har imidlertid særlige regler for gjengivelse av slike verk i §§ 23, 23a og 24, som er mer brukt i praksis.

Gjengivelse av et helt verk kvalifiserer normalt ikke som sitat. Det kan imidlertid tenkes unntak, særlig der hvor verket er av svært lite omfang. Dersom de øvrige vilkår er oppfylt vil det således kunne være tillatt å sitere for eksempel helt korte dikt i sin helhet.

les mer